Hva er San Isidro i Madrid?
Historien bak byens store vårfest
Hver mai skjer det noe spesielt i Madrid. Byen får et litt annet tempo. Gatene fylles med musikk, folk tar på seg tradisjonelle klær, det selges rosquillas i bakeriene, og parker og torg blir til små scener for konserter, dans og folkefest. Dette er San Isidro, en av de mest tradisjonelle og mest madrilenske feiringene i året.
San Isidro feires til ære for San Isidro Labrador, Madrids skytshelgen. Selve festdagen er 15. mai, men feiringen varer ofte i flere dager, med konserter, parader, religiøse seremonier, markeder, familieaktiviteter og fyrverkeri.
Det som gjør San Isidro så interessant, er at festen ikke bare handler om én ting. Den er religiøs, men også folkelig. Den er historisk, men samtidig levende. Den er tradisjonell, men fortsatt en naturlig del av dagens Madrid. San Isidro er på mange måter en feiring av byen slik madrilenerne selv kjenner den: sosial, åpen, litt nostalgisk og veldig glad i å være ute.
En helgen fra det gamle Madrid
San Isidro Labrador skal ha levd i Madrid på 1000- og 1100-tallet. Han var ikke konge, kriger eller adelsmann. Han var bonde. Ifølge tradisjonen arbeidet han på jordene rundt Madrid og levde et enkelt og fromt liv.
Det finnes mange fortellinger om San Isidro. Flere av dem handler om mirakler knyttet til vann, jordbruk og hjelp til mennesker i nød. Nettopp derfor forbindes han med arbeid på landet, natur, vannkilder og det enkle hverdagslivet.
I dag kan det være lett å glemme at Madrid en gang var en mye mindre by. Før brede avenyer, store museer, travle handlegater og moderne nabolag, var Madrid også et sted med marker, enger, brønner og små lokalsamfunn. San Isidro minner byen om dette eldre Madrid.
Det er kanskje derfor feiringen fortsatt føles så jordnær. Den har ikke bare en offisiell eller institusjonell side. Den lever også i maten, klærne, musikken og måten folk samles på.
Hvorfor feires San Isidro?
Madrid feirer San Isidro fordi han er byens skytshelgen. Men festen handler ikke bare om religion. Den handler også om identitet.
San Isidro er en måte å huske byens røtter på. Han representerer et Madrid som var mer landlig, mer knyttet til jorden og mer avhengig av vannkilder og jordbruk. Derfor er mange av tradisjonene rundt festen fortsatt forbundet med enkle, nesten hverdagslige ting: å gå ut på engen, spise sammen, drikke limonade, danse, høre musikk og tilbringe dagen med familie og venner.
Det er denne blandingen som gjør San Isidro så spesiell. På én og samme dag kan man se en religiøs prosesjon, spise tradisjonelle søtsaker, møte folk kledd som chulapos og chulapas, høre en gratiskonsert og avslutte kvelden med fyrverkeri.
Festen har altså mange lag. Den er både høytid og gatefest. Både minne og nåtid. Både tradisjon og moderne byliv.
Pradera de San Isidro: hjertet av feiringen
Det mest symbolske stedet under San Isidro er Pradera de San Isidro. Ordet pradera betyr eng, og navnet passer godt til festens opprinnelse. Tradisjonelt dro folk hit på en slags romería, en folkelig utflukt knyttet til en religiøs feiring.
Praderaen ligger sørvest i Madrid, i området ved Carabanchel. Under San Isidro blir den et av byens viktigste samlingspunkter. Her finner man matboder, konserter, familieaktiviteter, tradisjonell dans, folk i Madrid-drakter og en stemning som kan være både kaotisk og sjarmerende på samme tid.
Det er ikke nødvendigvis det mest elegante stedet i Madrid under festen. Men det er kanskje et av de mest ekte. Her møtes generasjoner. Familier kommer med barn, eldre kommer for tradisjonen, unge kommer for konsertene, og mange kommer bare for å være en del av stemningen.
For mange madrilenere er San Isidro uten Praderaen nesten utenkelig. Det er her man virkelig kjenner forbindelsen mellom helgenen, byen og folkefesten.
Chulapos og chulapas: klærne som hører til festen
Noe av det mest synlige under San Isidro er de tradisjonelle klærne. Mange kler seg som chulapos og chulapas, figurer som er sterkt knyttet til Madrids populære kultur.
En chulapo bruker gjerne flat caps, vest, hvit skjorte, mørke bukser, tørkle og ofte en nellik på jakken. En chulapa bruker ofte kjole eller skjørt, sjal, hårpynt og nellik i håret. Det røde og hvite går igjen, sammen med prikker, blomster og detaljer som gir antrekket et tydelig Madrid-preg.
Disse klærne kommer særlig fra den populære Madrid-estetikken fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. De forbindes med det som ofte kalles castizo: det ekte, lokale og tradisjonelt madrilenske.
Under San Isidro blir disse klærne mer enn bare pynt. De fungerer som et visuelt språk. De sier: dette er Madrid, dette er vår tradisjon, og dette er en dag der byen får lov til å kle seg som seg selv.
Chotis: dansen som symboliserer Madrid
San Isidro har også sin egen dans: chotis. Dette er en tradisjonell pardans som i dag er tett knyttet til Madrid og særlig til San Isidro.
Chotis danses rolig og kontrollert. Ofte står mannen nesten på samme sted, mens kvinnen beveger seg rundt ham. Det kan se enkelt ut ved første øyekast, men dansen har sin egen rytme, holdning og eleganse.
Det fine med chotis er at den ikke bare er en forestilling. Den er også en del av den kollektive hukommelsen i byen. Når man ser chotis under San Isidro, ser man ikke bare en dans. Man ser en liten del av Madrids selvbilde: stolt, tradisjonelt, litt teatralsk og veldig lokalt.
I dag kan man se chotis på scener, i parker, på torg og i organiserte aktiviteter. Noen steder arrangeres det også kurs, slik at flere kan lære grunntrinnene.
Rosquillas og limonada: smaken av San Isidro
Ingen San Isidro uten rosquillas. Dette er små, runde bakverk som selges og spises spesielt mye under feiringen. De finnes i flere varianter, og de mest kjente er rosquillas tontas, rosquillas listas, rosquillas de Santa Clara og rosquillas francesas.
Navnene er en del av sjarmen. Tontas betyr omtrent enkle, mens listas kan oversettes som smarte eller ferdige. Forskjellen ligger ofte i glasur, pynt og smak. De enkleste rosquillasene er mer nøkterne, mens de andre kan ha glasur eller et mer dekorert uttrykk.
Rosquillas er kanskje ikke den mest spektakulære desserten i Spania, men de hører til San Isidro. De er en del av ritualet. Litt som pepperkaker til jul eller vafler på en norsk dugnad: smaken er viktig, men tradisjonen rundt er nesten enda viktigere.
Den typiske drikken er limonada madrileña. Selv om navnet minner om vanlig limonade, er den tradisjonelle varianten ofte laget med vin, sitron, sukker og frukt. Den serveres kald og passer godt til varme maidager i Madrid.
Sammen utgjør rosquillas og limonada en av de mest klassiske smakskombinasjonene under San Isidro.
Prosesjoner, parader og folkefest
San Isidro har også en tydelig religiøs side. På selve festdagen, 15. mai, arrangeres det messer og prosesjoner til ære for San Isidro og Santa María de la Cabeza, som var hans kone og også æres i tradisjonen.
Samtidig er gatene fulle av mer folkelige innslag. Et av de mest karakteristiske er gigantes y cabezudos, store paradefigurer som går gjennom byen sammen med musikk. De er fargerike, litt overdrevne og veldig populære blant barn.
Denne blandingen av det høytidelige og det lekne er typisk for San Isidro. Det religiøse og det festlige eksisterer side om side. Man kan gå fra en prosesjon til en konsert, fra en messe til en verbena, fra et stille øyeblikk til et torg fullt av musikk.
Hva er en verbena?
En verbena er en folkelig fest med musikk, dans og sosialt liv. Under San Isidro arrangeres det verbenas flere steder i Madrid, ofte på torg, i parker eller ved kulturarenaer.
En verbena trenger ikke være komplisert. Det handler om å møtes, høre musikk, kanskje danse litt, spise noe og bli så lenge man vil. Den er åpen, uformell og veldig sosial.
Verbenas er en viktig del av San Isidro fordi de gjør festen tilgjengelig. Man trenger ikke nødvendigvis billett, plan eller forkunnskap. Man kan bare komme innom og være en del av byen for en stund.
En fest som sier mye om Madrid
San Isidro er viktig fordi den samler mange sider av Madrid i én feiring. Den religiøse historien. Den gamle jordbrukskulturen. Nabolagene. Musikken. Maten. Klærne. Humoren. Gatene. Familiene. Den moderne byen som fortsatt liker å feire ute sammen.
Madrid er en stor europeisk hovedstad, men San Isidro viser at byen fortsatt har et sterkt lokalt hjerte. Feiringen er ikke perfekt polert, og nettopp det er en del av sjarmen. Den kan være full av folk, litt bråkete og litt uoversiktlig. Men den er levende.
San Isidro handler ikke bare om å se på tradisjon. Det handler om å være midt i den. Å høre musikken fra en plass, se nelliker i håret, kjenne lukten av matboder, se barn løpe etter paradefigurer og forstå at dette er en fest som byen fortsatt føler som sin egen.
Hvordan oppleves San Isidro i dag?
I dag er San Isidro både gammel og ny. Den har røtter i middelalderen, men programmet kan inneholde alt fra tradisjonell dans og religiøse seremonier til moderne popkonserter, DJ-sett, familieverksteder og store kulturarrangementer.
Det er kanskje derfor festen fortsatt fungerer så godt. Den har klart å bevare symbolene sine, men uten å bli et museum. Chulapos, rosquillas, chotis og Praderaen er fortsatt der. Samtidig er San Isidro også en byfestival for dagens Madrid.
Det beste er kanskje å ikke prøve å forstå alt på én gang. San Isidro oppleves best litt gradvis. Man går ut, følger stemningen, stopper der det skjer noe, smaker noe typisk, ser litt dans, hører litt musikk og lar byen forklare resten.
Oppsummering
San Isidro er en av Madrids mest elskede tradisjoner. Den feires til ære for San Isidro Labrador, byens skytshelgen, men festen handler om mye mer enn religion.
Den handler om historie, jordbruk, vann, nabolag, mat, dans, klær og fellesskap. Den handler om et Madrid som husker hvor det kommer fra, samtidig som det feirer slik byen lever i dag.
San Isidro er ikke bare en dato i kalenderen. Det er en stemning. En måte å se Madrid på. En fest der byen tar på seg nelliken, går ut i gatene og viser frem sin mest lokale side.
